FELLESSKAPET OG NÆRHETSBYEN OPPSUMMERING Intervjuer ga oss 'tykke data' om hvordan innbyggere opplever Løren. Vi brukte begrepet nærhetsbyen som en fortolkningsramme til å strukturere data og viste fram de viktigste konklusjonene om felleskap på tre nivåene av naboskapet (i bakgården), nabolaget, og del-bydelen. Det er dermed viktig å legge fysisk til rette for fellesområder og både kommersielle og ikke-kommersielle møteplasser i nabolaget som alle har tilgang til og som appellerer til forskjellige grupperinger for å sikre at det dannes fellesskap. Våre analyser viser at Løren i stor grad fungerer godt som et sted å leve ut hverdagslivet, med alle nødvendige funksjoner på plass: Det er gode barnehager og skoler, og et relativt godt hverdagshandeltilbud. Samtidig er det et betydelig potensial for forbedring når det gjelder andre aspekter av livet, utover de hverdagsnødvendige aktiviteter. Da det er hovedsakelig de valgfrie og sosiale aktivitetene som bidrar til felleskapet (Gehl, 1971). Noen grupper, spesielt småbarnsfamilier, utmerker seg også med at de finner seg til rette i fellesskap på Løren. Både felles arealer og Peer Gynt-parken er lagt til rette for dem og virker som aktiviserende elementer som stimulerer til å bli kjent. Andre grupper - spesielt ungdom og unge voksne - faller utenfor på grunn av manglende sosial infrastruktur og savner møteplasser og kulturtilbud. FELLESSKAP I DEL-BYDELEN FELLESSKAP I NABOLAGET FELLESSKAP I BYGÅRDEN NABOSKAPET LØREN - ANALYSE 127
Last ned PDF-fil
Lag din egen flipbook