INTRODUKSJON URBS OG CIVITAS PREMISSER kjennetegn på bærekraftige nabolag Denne rapporten sammenfatter (Markle 2013, Hofstad og Bergsli 2017): utviklingen av Løren i perioden 2002 til 2019. Evalueringen er gjennomført • Sosial samhandling i offentlige rom i på bestilling av Selvaag Bolig ASA. nabolaget Oppdraget ble gitt uten føringer for hvilke • Tilstedeværelse av formelle og uformelle konklusjoner arbeidet skulle resultere i. lokale, kollektive institusjoner (utover Vi har derfor kunnet velge metoder og familier mv.) perspektiv i analyser selv og holdt faglig • Deltakelse i kollektive grupper eller integritet i våre vurderinger. nettverk i nabolaget • Nabolagets beboerstabilitet En sentral motivasjon for oppdragsgiveren • Stolthet og stedsfølelse har vært å samle et kunnskapsgrunnlag • Trygghet og sikkerhet som kan bidra til å gi svar på spørsmålet om hvorvidt vi bygger byen "godt Andre forskere finner også at det å kunne nok". Dette er et komplekst spørsmål, bevege seg til fots i området bidrar til å for hva vil egentlig «godt nok» si i styrke sosial kapital på nabolagsnivå (Yoo byutviklingssammenheng? & Lee, 2016). Også i nasjonal politikk pekes det nå på betydningen av å legge til Målet har vært å fange et bilde av rette for utviklingen av lokale fellesskap forholdet mellom det bygde og det levde i by. livet - mellom form og funksjon om du vil; hvordan livet på Løren er strukturert Folkehelsemeldingen (Meld. St. 10 henholdsvis «i husene» og «mellom 2014-2015: 18) vektlegger betydningen husene». av lokalsamfunn for livskvalitet og for utvikling av sosiale nettverk, og derigjennom trivsel, tilhørighet og god helse. Internasjonal forskning viser altså at de fellesskapene vi inngår i nærmiljøet vårt har mer å si for innbyggernes trivsel, livskvalitet og helse enn man tidligere har trodd (Eizenberg & Jabareen 2017, Hofstad og Bergsli, Hofstad og Millstein 2017). De fysiske, materielle strukturene tilrettelegger for sosial kontakt. 2 DIMENSJONER For å gi utredningen retning, har vi valgt å fokusere hovedsakelig på to dimensjoner: 1. Det bygde miljøet (urbs) 2. Det sosiale nærmiljøet (civitas) Samtidig har det vært viktig å koble det bygde og det levde på de overordnede prosessene som har frambragt dagens Løren. EVIDENSBASERT FORANKRING Studien reflekterer det sterke fokuset i mye av dagens internasjonale byutviklingslitteratur, hvor den sosiale bærekraften til nye byområder vektlegges (Eizenberg & Jabareen, 2017). Nabolag har betydning for hvilke bånd som knyttes mellom beboere, og i vår sammenheng, hvordan nabolaget i seg selv kan bidra til å fostre sosial støtte, tilknytning, sosial samhørighet, sosial kapital og stedsfølelse (Talen, 1999). Utvikling av de fysiske omgivelsene vil ikke alene sikre et nabolag eller nærmiljøs samhørighet, men utgjør viktige forutsetninger. Ofte trekkes følgende dimensjoner frem som NABOLAGETS BEBOERSTABILITET GRØNN MOBILITET KOLLEKTIVE INSTITUSJONER DELTAKELSE SOSIAL SAMHANDLING STOLTHET TRYGGHET OG SIKKERHET URB CIVITAS STEDSFØLELSE Figur: Kjennetegn på bærekraftige nabolag og felleskap Rodeo arkitekter AS, 2019 4 LØREN - ANALYSE
Last ned PDF-fil
Lag din egen flipbook